Med det sterke fokuset på mikroplast som havner ute i naturen, er det ønskelig med tiltak som hindrer at gummigranulat fra kunstgressbaner kommer på avveie. Ved å ta enkle forholdsregler og innføre en ny standard for utforming av kunstgressbaner, kan man forhindre praktisk talt alt svinn av de små gummikulene – de blir værende på fotballbanen og kan gjenbrukes sesong etter sesong. Da blir behovet for etterfylling minimalt, mener den erfarne banemannen Tor Mjøen i selskapet Parkmaskiner AS.

Større sikkerhetssone

- Dette er noe jeg har mast om i mange år. Når vi bygger kunstgressbaner i Norge, konstruerer vi dem med for små sikkerhetssoner rundt banen, mener Mjøen, som tidligere blant annet har driftet kunstgresset på eliteserielaget Stabæks hjemmebane Nadderud.

- Når sikkerhetssonen bare er på et par meter, blir det altfor liten plass til å oppbevare snøen når man rydder banen vinterstid. Resultatet er at snøen ofte freses ut av baneområdet, og dermed ut i naturen. Med enkle tiltak og ny standard for utforming av kunstgressbaner vil vi kunne minimere problemet, forklarer Mjøen.

Nøkkelen til å lykkes er først og fremst å innføre en standard med større sikkerhetssone med fast dekke rundt banen, for eksempel asfalt – helst 10 meter langs minst en av sidene. Tor Mjøen håper at Norges Fotballforbund vil gjøre endringer i sin standard for utforming av nye kunstgressbaner.

- Da får vi et dedikert område hvor vi kan legge snøen, og når snøen forsvinner om våren er det bare å kjøre det som ligger igjen av gummigranulat ut på banen igjen. Dette sparer miljøet, og det sparer klubbene for penger, siden de slipper å etterfylle. På kunstgressbaner som ikke ryddes for snø vinterstid, er det praktisk talt null svinn, sier Mjøen.

Holdningsendring

Ha mener at det også er enkle tiltak som kan gjøres på baner der man mangler en tilfredsstillende sikkerhetssone for oppbevaring av snø. Da handler det om sunn fornuft og holdningsendring.

- I slike tilfeller må både spillere og trenere innstille seg på å spille på noe smalere baner vinterstid. Hvis man kan nøye seg med en bane med 56-58 meters bredde i stedet for full bredde på 64 meter om vinteren, vil vi kunne praktisere snørydding på samme måte som vi ønsker med utvidede sikkerhetssoner. Vi kan rett og slett ikke forurense, sier Tor Mjøen.

Kan søke spillemidler

For klubber som tenker kreativt, mener Mjøen at det kan være mulig å søke spillemidler til for eksempel en løpebane med seks baner ved siden av en kunstgressbane, og bruke løpebanen som oppsamlingsområde for snøen vinterstid.

- En av de første banene jeg ryddet hadde nettopp en friidrettsløpebane ved siden av hvor vi kunne samle snøen vinterstid. Da vi la gummikulene tilbake på banen på våren, fikk vi målt hvor mye gummigranulat som faktisk ble samlet opp gjennom en vinter. Det var cirka 20 kubikk. Hvis det er 600 vinteråpne kunstgressbaner i Norge, er det ganske opplagt at det ikke er bra å sende flere tonn med dette ut i naturens kretsløp.

Tor Mjøen ønsker at Norges Fotballforbund bokstavelig talt kommer på banen og tar grep om utviklingen av en ny standard for utforming av kunstgressbaner og hvordan disse skal disponeres vinterstid. 

- Det er vinter og snøbrøyting som er den store utfordringen i dette landet. Et sted må snøen lagres. Det er her vi må sette inn støtet og lage anlegg der det er mulig å samle opp snø, ha kontroll på området og sørge for at så mye som mulig av gummigranulatet kommer tilbake der det hører hjemme igjen når snøen blir borte – på banen, mener Mjøen.

Hindre svinn

- Hva tenker du som uavhengig fagmann om alternativer til gummigranulat. Kork, for eksempel?

- Fyller du opp med kork og det begynner å regne, så vil korken renne bort. Da trenger du helt andre løsninger for oppsamling og avrenning. Når jeg reiser rundt og holder foredrag, er et viktig poeng at uansett hva slags materiale du bruker, enten det er kork eller kuler fra sukkerroer, så må du ha oppbevaringsplass. De nye materialene er vesentlig dyrere enn gummigranulat. Gode anlegg vil hindre svinn og være bra for både naturen og klubbøkonomien, fastslår Tor Mjøen.

- Finnes det noe gode eksempler på nyere kunstgressbaner i Norge som er konstruert tilnærmelsesvis slik du ser for deg at en ny standard bør være?

- I Rauland har de cirka 10 meter med sikkerhetssone rundt hele anlegget. Nå er det kanskje mer snø der vinterstid enn mange andre steder i Norge, men dette er et eksempel til etterfølgelse, mener Tor Mjøen.