Søk

Materialgjenvinning

Materialgjenvinning er mekanisk bearbeiding eller kjemisk nedbryting av kasserte dekk ned i fraksjoner eller bestanddeler som skal benyttes til nye formål, produkter, m.m.

Standardisering av gummi fra kasserte dekk – størrelse på fraksjoner eller partikler til forskjellige former for materialgjenvinning

Det arbeides på europeisk nivå for å komme fram til standarder for mekanisk kvernet eller malt gummi fra kasserte dekk, fordelt etter størrelse, egenskaper og hva de forskjellige fraksjoner kan brukes til.

Mekanisk nedkvernet eller nedbrutt gummi gjennom mikrobølgeteknologi eller frysing fra kasserte dekk, representerer råstoffer eller innsatsfaktorer i ny anvendelse eller til produksjon, hvor bearbeidet gummi alene, eller sammen med andre bestanddeler blir nye produkter.

Hensikten med standardiseringen er å fastlegge kriterier eller spesifikasjoner for homogene fraksjoner bl.a. til hjelp i forbindelse med omsetning og distribusjon av disse varene fra gjenvinningsbedrift til produsenter av nye produkter.

 

Civil-engeneering-formål

Ved grovkverning av kasserte dekk (1-2 kverninger i shredder) oppnås kvernet dekkmasse/gummiklipp-størrelse fra 150-300 millimeter og nedover til ned mot 50-100 millimeter.

 

Underlag for veier og næringstomter

Kvernet dekkmasse går til civil-engeneering-formål, som for eksempel underlag i veier og næringstomter på bæresvak mark (mye brukt på myrlendt grunn i Finland). Den grovkvernede dekkmassen legges i duk både under og over, for å oppnå masseskille.

De viktigste egenskapene som gjør bruk av kvernet dekkmasse interessant til dette formålet, er lavere egenvekt enn stein- eller jordmasse. Det er effektivt drenerende for gjennomsig av vann.

 

Støyvoller mot veier og bebyggelse

USA, Canada og etter hvert Finland, har benyttet grovkvernet dekkmasse til bygging av støyvoller mot veier og bebyggelse i stor målestokk. I Norge er dette også benyttet på bæresvak mark langs E6 like syd for Moss. Bruksprinsippet er det samme som for veiformål: drenerende egenskaper og lav egenvekt. Masseskilt med duk og med påfylt matjord, gir det fine muligheter for beplantning og vegetasjon på støyvoller.

 

Sviktunderlag i travbaner

I Nannestad, rett nord for Gardermoen, er det bygget en travbane hvor et 30 cm tykt lag med grovkvernet dekkmasse er brukt som sviktunderlag for å skåne hestebeina for muskelskader. Erfaringene med bruk av dekkmasse som skadeforebyggende tiltak er meget gode, og den svikten i underlaget som det kvernede dekkmasselaget representerer, gjør også travbanen meget rask.

 

Overdekning på nedlagte avfallsdeponier

Finland har vært en pionér i bruk av grovkvernet dekkmasse til overdekning av nedlagte avfallsdeponier. Mange europeiske land har omfattende program for nedlegging av avfallsdeponier, og felles for de fleste slike deponier er at de inneholder store mengder gammelt husholdningsavfall som vil avgi metangass i ytterligere 30-50 år. For å ta vare på deponigassen, er det utviklet et konsept som starter med at det legges et nettverk av perforerte rør som fanger opp metangassen. Videre forsegles deponiet med et ca. 15 cm tykt, tett leirelag. Oppå dette legges et ca. 70 cm tykt lag av grovkvernet dekkmasse som dreneringslag, for å fange opp vann. Over den kvernede dekkmassen legges en duk for å oppnå masseskille, før man på toppen legger på et lag med matjord, kompost eller lignende. I Imatra i Finland er deler av en golfbane bygd på et nedlagt deponi. Metangassen fra deponiet benyttes til energigjenvinning ved forbrenning i fjernvarmeanlegg, minikraftverk eller lignende.

 

Granulering/resirkulering

Granulering innebærer en videre mekanisk behandling ved kverning av grovkvernet dekkmasse til finere partikkelstørrelser. Ny standardisering for granulert gummi angir partikkelstørrelser for de forskjellige sorteringene.

 

Granulat i kunstgressbaner

Bruk av gummigranulat fra kasserte dekk i kunstgressbaner er et av de største anvendelsesområder som materialgjenvinning. Pr. kunstgressbane går det med ca. 100 tonn gummigranulat. I Norge bygges det for tiden ca. 100 kunstgressbaner, som gir bruk av ca. 10.000 tonn gummigranulat. Dette tilsvarer brutto ca. 14.000 tonn kasserte dekk, d.v.s. nesten 1/3 av totalt innsamlede kasserte dekk i Norge.

 

Finkvernet granulat – powder/mel i asfalt

I USA og Canada har det i flere tiår vært brukt finkvernet granulat helt ned på powder-/melstørrelse blandet i bitumen, eller direkte i ferdig blandet asfalt, såkalt gummiasfalt. Flere europeiske land har etter hvert også begynt å legge gummiasfalt, og også i Skandinavia forskes det på bruk. I de forsøk som er gjennomført, viser dette positive effekter. Slitasje og fleksibilitet i materialet.

En viktig årsak til økt bruk av gummiasfalt er blant annet nye løsninger for innblanding av gummigranulat i asfalt, spesielt innblanding av granulat i bitumen, før dette går ned i asfaltverket.

Trafikkstøyen blir ca. 2 desibel lavere, noe som har stor betydning fordi desibel måles etter en logaritmisk skala. Gummiasfalt gir dessuten en liten svikt. Når tyngre biler passerer, vil isen på en islagt veibane sprekke opp tidligere enn ellers. Dette gir raskere bar vei. Gummien i asfalten gjør dessuten asfalten mørkere, og ved sollys mot veien betyr dette også ytterligere tidligere is- og snøfri vei.

Spania la i 2007/08 hele 50 km motorvei med gummiasfalt. Sverige har lagt flere prøvestrekninger med gummiasfalt, og har legging av gummiasfalt inn i langtidsplanene. Statens Vegvesen har også lagt prøvestrekninger med gummiasfalt i Norge.

 

Andre anvendelsesområder for granulat

Granulat av gummi fra kasserte dekk kan brukes til en rekke andre anvendelsesområder og produkter, og bare fantasien setter egentlig begrensningen.

De mest vanlige områdene i dag er i hestepaddocker (kvernet ned til ca. 5-10 millimeter, for å få fjernet stålwiren), og i støping av forskjellige produkter ved hjelp av «fillers»/lim, for eksempel vegmerkingssøyler, markplater under lekeapparater i barnehager, skoler m.m.

 

Fjellsprengningsmatter

Fjellsprengningsmatter er et viktig produkt i fjell-landet Norge. Ved sprenging av fjell og stein i forbindelse med veianlegg, bygg og andre former for samfunnsmessig infrastruktur, brukes spesielle matter som overdekning. Mattene består av slitebanen på lastebil- og bussdekk, «sydd» sammen ved hjelp av wire. Etterspørselen etter slike slitebaner er så stor i Norge at det er behov for import bl.a. fra Tyskland.

 

Veislodder

Slitebaner fra last- og bussdekk av lavere dimensjoner, hvor slitebanen blir for kort til sprengningsmatter, brukes til å produsere veislodder, spesielt til grusveier i skog- og landbruk, ved at ca. 25 slitebaner på kant bindes sammen med wire.

 

Dekksider til silopress

Dekksidene på last- og bussdekk, som blir igjen etter at slitebanen er skåret ut, blir eksportert til Danmark og Holland som silopress i landbruket (flatsiloer ute på jordet). Tidligere ble det brukt personbildekk, men ved nedbør samlet det seg vann i dekkene som ble formeringsplasser for mus, rotter og insekter. Derfor foretrekkes nå lastebildekksider, som veier like mye som to personbildekk.

 

Fendere til brygger og plattformer

Kasserte anleggsdekk og store traktordekk blir brukt til bryggefendere langs vår langstrakte kyst.